Komma!
Ja, det kan være vanskelig å bruke komma riktig. For å forklare de viktigste kommareglene, er jeg nødt til å forklare et par begreper først:
1. Helsetning. En setning som kan stå alene. "Han er kjekk."
2. Leddsetning: En setning som ikke kan stå alene, og har et verb i seg: "Da jeg kom hjem..." (Verb er ord som beskriver hva du gjør eller hva som skjer.)
Jeg liker å tenke på leddsetninger som bendelormer. De har, som kjent, masse ledd, og må ha en vert-setning å henge seg på for å overleve. (Bare søk på bilder av bendelormer på Google, så ser du hva jeg mener. Æsj!)
Vi begynner med de aller letteste reglene.
1. Alltid komma mellom to helsetninger som er bundet sammen med og, eller, men, for. "Han er kjekk, og hun er søt." (Her er det to helsetninger: 1. Han er kjekk. 2. Hun er søt.)
2. Alltid komma foran "men". ("Du kan glemme mye, men akkurat denne regelen er lett å huske.")
3. Komma i oppramsinger. "Ole, Dole og Doffen." Det noen gjør feil her, er å sette inn komma etter "Dole". Det gjør man kun i amerikansk engelsk, og selv i USA er dette på vei ut.
4. Komma etter svarord, utropsord og tiltaleord.
"Ja, jeg er en bendelorm!" ("Ja" er et svarord.)
"Hurra, jeg er kvitt bendelormen!" ("Hurra" er et utropsord.)
"Harald, fikk du ikke dele ut medalje?" ("Harald" er tiltaleord.)
Forbausende mange glemmer denne regelen. Her er det bare å lese høyt eller inni deg. Setningen blir veldig monoton (tenk robot), hvis ikke vi får en naturlig pustepause etter ord som Ja, Hurra og Harald.
Så går vi over til regler som du kanskje synes er vanskeligere.
5. Komma foran og etter forklarende tillegg. "Oslo, hovedstaden i Norge, ligger i nærheten av marka."
6. Denne regelen er ganske lik regel 5: Komma foran og bak innskutte tilføyelser - altså tekst som ikke er viktig for setningen som helhet. "Gutten, som var kjekk, så på meg." Her er det litt "nice to know" inni setningen, men det er ikke avgjørende for setningens betydning at gutten er kjekk. Det kunne også stått: "Gutten så på meg."
7. Men hva med denne setningen, da? "Gutten som var kjekk, så på henne." Ser du forskjell på denne setningen, og setningen i regel 6? Her det viktig informasjon! Gutten som var kjekk (altså ikke de andre stygge guttene) så på henne. Regelen heter "komma etter nødvendig innskutt leddsetning".
8. Komma mellom sideordnede ( likestilte) adjektiver. (Adjektiver er ord som beskriver noe.) "Hun hadde et lite, pent hode." Her kan du like gjerne si: "Hun hadde et lite og pent hode." Dersom det første adjektivet modifiserer det andre adjektivet, altså forteller noe om det andre adjektivet, skal det ikke være komma. Hører du forskjell her? "Hun hadde et lite pent hode."
Dette får holde, tror jeg. Nei, jeg MÅ ha med denne til slutt:
9. Komma når leddsetning kommer foran hovedsetning. "Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg, skal jeg lage kakao. Leddsetning: Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg...". Helsetning: "Jeg skal lage kakao." (Det er bare å bytte om "jeg" og "skal", så ser du at setningen står for seg selv.)
Til slutt: Ikke få hetta hvis du synes komma er vanskelig. Les høyt. Hør etter hvor det er naturlig å ta en liten pustepause. Viktigst av alt: SKRIV! Det er gøy!
Tekstdoktor Calvert 
Ti verb jeg ELSKER
Ti verb som får meg i strålende humør, spesielt om våren:
1. Murmle (sove lenge, særlig når naboer står opp med småbarna)
2. Drunte (se over)
3. Pjuske
5. Vake
6. Muffe (nei, ikke Muffe og Gækki, dette er VERB)
7. Splætte
8. Sjokifisere (det meste blir bedre med sjokolade)
9. Klatte
10. Gørte (ikke det at jeg GJØR det, det er bare et morsomt ord!)
Nå er jeg spent. Hva er dine favorittverb?
Tekstdoktor Calvert (barnslig)
Ti ord på bånn
Ord på bånn som taler for seg selv:
1. Utfordring (finnes ikke problemer lenger?)
2. Kvalitetstid
3. Fokus (en gammel kjenning)
4. Resultatenhet
5. Remittering
6. Premie (som i forsikringspris - ellers er det stas med premie!)
7. Målstyring
Fra medieverden:
8. Raser (som i naboene raser mot de nye postkasseplanene)
Fra fjortisene:
9. Bare (som i "jeg bare... assa, og han bare...")
10. Konge (minner meg bare om ualminnelig store kviser)
Når det er sagt, elsker jeg ord som flanere, besnære, nutritiv, personasje og andre ord som den obskure Dr. Jotun Vealand kunne funnet på å skrive.
Åsleik Engmark fortalte meg for øvrig at ordet "primært", som han kom til å ytre ved et tidspunkt på programmet "Skal vi danse", ble sensurert av TV2 - altså rett og slett klippet ut av lydsporet. Begrunnelsen var at folk flest ikke ville forstå det.
Da jeg kom hjem, spurte jeg guttene mine på 12 og 14 hva ordet betød. "Men mamma, det betyr jo først og fremst", sa de og så bestyrtet på meg. Hadde det klikket for mamma?
Mulig det. Tilbake til ti på bånn: Hvilke ord er det du HATER, da? Jeg hører gjerne fra deg.
Tekstdoktor Calvert
OG og Å i påsken :-)
Her er greia: Kan du ikke forskjell på og og å, ser dine tekster barnslige og uproffe ut. Trist, men sant.
Her om dagen fikk jeg en melding på Face min fra en eks-journalistikkstudent. "Jeg driver å ser etter jobb som journalist..." Sorry, søta, men e-posten din ville gått rett i bøtta hvis jeg var redaktør. Hvis du sliter, er tipset som følger:
OG binder sammen to hendelser. Jeg driver OG ser etter ... De sitter OG venter ... De ble sittende OG vente (her er det lett å ta feil, fordi det høres ut som om "vente" skal ha "å" foran seg).
Å er infinitivsform. Jeg liker å ha påskeferie.
Usikker? Bruk den såkalte "fortidsprøven". Hvis du endrer en setning til fortid (altså noe som f.eks. skjedde i går) og siste verbet endrer seg, skal det være OG. Sjekk ut:
OG:
De sitter OG venter.
De satt OG VENTET (venter endrer seg til ventet, skjønner?)
Skal du ut OG reise? (Her skriver veldig mange "å".)
Jeg var ute OG REISTE.
Å:
Jeg liker å ha påskeferie.
Jeg LIKTE å HA påskeferie.
Hvis du tror at jeg er helt sprø som sitter inne OG skriver om dette temaet i påskeferien, har du muligens helt rett. Bare vent til jeg får komma-ånden over meg ...
Hilsen frøken - og god pOGske 
Hva er unikt med ditt produkt?
I kampen om oppmerksomheten, skiller du deg ut hvis du husker på og bruker reklamemannen Rosser Reeves modell fra 40-tallet: USP. Unique Selling Proposition. Hva er så unikt med ditt produkt (eller din tekst), at det skiller seg fra alle andres?
De siste ukene har jeg blant annet vært hos Det Norske Veritas, Utdanningsdirektoratet, Ruter og Leger Uten Grenser. Hver gang jeg holder kurs, får jeg bekreftet at USP er en modell som er like aktuell uansett hva du tilbyr.
Her er noen spørsmål for å hjelpe deg på vei:
1. Hva skiller produktet ditt fra konkurrentenes?
2. Hvilke tilleggsegenskaper har produktet?
3. Har produktet en konkurransedyktig pris eller verdi? På hvilken måte?
4. Hva gir produktet et kvalitetsstempel?
5. Hvilke fysiske behov dekker produktet?
6. Hvilke emosjonelle behov dekker produktet?
7. Er det noen hendelser eller aktuelle temaer i samfunnet rundt deg som produktet har innvirkning på?
Enten det er et fysisk produkt du selger, en tjeneste du tilbyr eller en tekst du skal skrive, kan du teste ut om spørsmålene funker for deg.
Varm hilsen på en grå dag fra
Tekstdoktor Calvert
Ord som betyr noe
Folk som ferdes i London er heldigere enn folk flest. Ikke bare fordi de er i London, hvilket jo er fantastisk i seg selv, men fordi de reisende daglig kan inspireres av "poems on the underground". Disse diktene har gledet Londons befolkning på "tube'n" siden 1986. Finnes det noe flottere enn å lese dikt mens du blir fraktet til og fra steder du har lyst til å bli fraktet til og fra?
Her er et dikt som traff meg midt i mellomgulvet på Londonturen nå i vinterferien:
Riddle
I was the cause of great troubles, yet, resting amongst leaves, I did nothing wrong.
After much waiting I was taken in hand, passed from one to another.
Broken I moved beyond sharp barriers and was cradled in wetness, mashed to pulp.
Soon I entered a dark tunnel where bathed in acids I altered my being.
But what I entered I also altered, bringing light where there had been darkness.
I brought strife where there had been peace, pain where there had been comfort.
My journey ended in the place of corruption but by then I had changed the world.
Gerard Benson
Det var gøy å snakke med studentene mine (på Norges Kreative Fagskole) om hva diktet sikter til. Penger? Alkohol? Et eple? Fotografi? Papir?
Hva tror du?
Tekstdoktor Calvert
Bedre e-postkultur
Det finnes enkle regler for god e-postkultur. Her kommer noen tekstdoktor-tips:
1. Skriv noe meningsfylt i emnefeltet.
2. Kopi er kun til de som skal informeres, ikke til de som skal gjøre noe.
3. Spør om én ting per e-post. (Du får som regel bare svar på det første du spør om likevel.)
4. Send aldri videre kjedebrev, virusvarsler og annet skit (unnskyld, jeg kjenner at følelser vekkes her...).
5. Vær forsiktig med å bruke blindkopi-feltet. (Plutselig er det noen som svarer til "alle". Det kan fort bli flaut. Det er bedre å kopiere noen inn på en streit måte - eller la være.)
6. Skriv tydelige fraværsmeldinger.
Min favoritt til slutt:
7. Skriv NYTT emne i emnefeltet når emnet endrer seg. (Så slipper du Ad: Re: Ad: Re: Utdrikningslaget på lørdag, når e-posten handler om kundemøtet i morgen.)
Lykke til! E-post er GØY!
Tekstdoktor Calvert
Tips til redigering
Noen ganger er alt håpløst. Du sitter der med verdens lengste tekst, og vet at den må skrives om. Sukk... Her er noen konkrete tips fra meg når du skal redigere tekst.
1. Les gjennom. Først må du lese skikkelig gjennom teksten. Hva er forfatterens viktigste poeng. Hva bør være øverst? Hva kan komme lenger ned?
2. Fjern overflødig informasjon. Dette er det beste jeg vet! Å stryke tekst er utrolig tilfredsstillende. Jeg vet at jeg er nokså brutal (men man har da ikke sort belte for ingenting).
3. Strukturer den mørbankede teksten som blir igjen. Se om du har ivaretatt innholdet i den opprinnelige teksten.
4. Finpuss språket. Du skal få det til å se ut som om teksten er slik den alltid har vært. Wax on, wax off.
5. Formatere. Hvis teksten din skal se bra ut og du er ansvarlig for det, så fiks og mekk. Hvis du leverer til en designer, så pass på at hun skjønner hva du vil med teksten.
6. Og til slutt leser du gjennom én gang til. "If you have to reread it, rewrite it!"
Når du etter hvert har redigert mange tekster, kommer du til å merke at det faktisk blir en vanesak.
Lykke til!
Tekstdoktor Calvert
Skriv for nettet – kort og godt
Kanskje vi sees på Webforum 10. og 11. mars? Der skal jeg snakke om å skrive så det selger, og ikke om nettskriving denne gang. Jeg tenkte at jeg likevel kunne vise deg mine ti bud for godt innhold på nett. Disse kan du bruke fritt, hvis du og dine kolleger trenger å gå gjennom nett-tekstene dine.
Christines ti bud for innhold på nettet
1. Du skal alltid sette deg i brukerens sted
2. Du skal fremheve dine triggerord med halvfete skrifttyper.
3. Du skal punktmerke dine lister.
4. Du skal skape forståelige lenker til nyttig informasjon.
5. Du skal skrive kort.
6. Du skal skrive personlig.
7. Du skal skrive korrekt.
8. Du skal bruke enkle ord.
9. Du skal kvalitetssikre ditt innhold.
10. Du skal oppdatere innholdet så ofte som nødvendig.
Lykke til med skrivingen! Hvis du er på Webforum (web-forum.no), så kom bort og si hei! Jeg er der begge dagene.
Tekstdoktor Calvert
Om Christine:
Tekstdoktor Christine Calvert har jobbet med tekst i over 20 år. Hun driver firmaet Tekstdoktor i tillegg til å forelese i reklame og journalistikk på Norges Kreative Fagskole. Hun har skrevet Skriv for nettet - kort og godt og Skriv så det selger.