Best i tekst, brekningspunktet
Christine Calvert

Christine Calvert

På fylla med dårlige ord

De trekker deg ned. Gjør deg utydelig. Stjeler energi. Er tilsynelatende sjarmerende og fritar deg for ansvar. Dårlige ord er dårlige venner. Men hvilke ord er dårlige?

Jeg skal jo liksom kanskje egentlig være innmari god med tekst og sånn. Men her om dagen fikk jeg altså gjennomgå av prisvinnende forfatter Jon Ewo.

Jon er mentor/veileder/konsulent for «Ewos erkeengler«, en skrivegruppe på fire forfatterstudenter på NBIs grunnfag i barne- og ungdomslitteratur. Deriblant undertegnede.

Scene: NBIs lokaler
Aktører: Lise, Ayse, Fredrik, CC (det er meg) og Jon

Kveldssolen titter skrått inn gjennom vinduet og legger en strime av lys på det store arbeidsbordet vi er benket rundt. Jada, jada. Jon ser strengt på CC.

«CC. Du har 15 «helt», 17 «jo» og 13 «nesten» i tekstutdraget ditt. Dette er fyllord som stjeler energi.»

CC krymper seg. Hun tenker på alle skrivekurs hun har holdt. «Å redigere er å finslipe diamanten», pleier hun å si. Huff.

«Unnskyld», sier CC spakt, mens hun sparker seg selv i leggen under bordet.

«Her er ditt oppdrag», sier Jon. «Du skal dra hjem og skrive en stoppliste. Denne listen skal du ha ved siden av deg hver gang du skriver på romanen din.»

Jeg så gjorde (jeg hører nesten alltid på Jon). Det var rett og slett begredelig å begynne å søke på mistenkelige ord. Og det var vel egentlig akkurat kanskje som Jon sa. Fyllord. Massevis.

Siden denne teksten begynner å bli plaprete så det holder, without further ado, til spott og spe -> trommevirvel -> CCs stoppliste:

  • litt
  • jo
  • helt
  • nesten
  • akkurat
  • sånn
  • bare
  • vel
  • tenke/tenker/tenke
  • kjenne/kjenner/kjente
  • plutselig
  • men
  • kanskje
  • egentlig

Og jeg burde tatt med altså, altså. Bare se over.

«Men» jeg vil fortsatt hevde dette: Det viktigste er å få SKREVET. Skriv, skriv, skriv. Så kan du sensurere etterpå.

Ellers kommer onkel Jon.

Klem fra Tekstdoktor Calvert 🙂