Kom’a, komma!

Det kan være vanskelig å bruke komma riktig. Her en en liten beskrivelse som kan hjelpe deg et stykke på vei.

Skriv så det selger

For å forklare de viktigste kommareglene, er jeg nødt til å forklare et par begreper først.

  1. Helsetning. En setning som kan stå alene. «Han er glad.»
  2. Leddsetning: En setning som ikke kan stå alene, og har et verb i seg, som her: «Da jeg kom hjem…». Jeg liker å tenke på leddsetninger som bendelormer. Disse parasittene har mange ledd og må ha en «vert» for å overleve. På samme måte må en leddsetning ha en helsetning for å ha livets rett. (Bare søk på bendelormer på Google, så ser du hva jeg mener. Kanskje det er bedre å bruke fantasien her, forresten.)

Vi begynner med de aller letteste reglene:

  • Alltid komma mellom to helsetninger som er bundet sammen med og, eller, men, for. «Han skal gå på skrivekurs, og hun gleder seg til å se resultatet.»  (Her er det to helsetninger: 1. Han skal gå på skrivekurs. 2. Hun gleder seg til å se resultatet.)
  • Alltid komma foran «men». («Du kan glemme mye, men akkurat denne regelen er lett å huske.»)
  • Komma i oppramsinger. «Ole, Dole og Doffen.» Det noen gjør feil her, er å sette inn komma etter «Dole». Det gjør man kun på engelsk, såkalte “serial commas”. Her er litt om kommaregler i engelsk.
  • Komma etter svarord, utropsord og tiltaleord.
    «Ja, jeg er en bendelorm!» («Ja» er et svarord.)
    «Hurra, jeg er kvitt bendelormen!» («Hurra» er et utropsord.)
    «Harald, fant du ikke bendelormen din?» («Harald» er et tiltaleord.)

    Forbausende mange glemmer denne regelen. Her er det bare å lese høyt eller inni deg. Setningen blir veldig monoton (tenk robot), hvis ikke vi får en naturlig pustepause etter ord som Ja, Hurra og Harald.

Så går vi over til regler som noen synes er vanskeligere:

  • Komma foran og etter forklarende tillegg. «Bendelormen, en type flatorm, kan ha opptil flere tusen ledd.»
  • En regel som er ganske lik den forrige: komma foran og bak innskutte tilføyelser – altså tekst som ikke er viktig for setningen som helhet. «Sensoren, som var fornøyd med oppgaven, ga studenten toppkarakter.» Her er det litt «nice to know» inni setningen, men det er ikke avgjørende for setningens betydning at sensoren er fornøyd. Det kunne også stått: «Sensoren ga studenten toppkarakter.»
  • Men hva med denne setningen, da? «Sensoren som var fornøyd med oppgaven, ga studenten toppkarakter.» Ser du forskjell på denne setningen og setningen i forrige regel? Her det viktig informasjon! Sensoren som var fornøyd (altså ikke de andre misfornøyde sensorene) ga studenten toppkarakter. Regelen heter «komma etter nødvendig innskutt leddsetning».
  • Komma mellom sideordnede (likestilte) adjektiver. «Hun hadde et lite, pent hode.» Her kan du like gjerne si: «Hun hadde et lite og pent hode.» Dersom det første adjektivet modifiserer det andre adjektivet, altså forteller noe om det andre adjektivet, skal det ikke være komma. Hører du forskjell her? «Hun hadde et lite pent hode.»

Dette får holde, tror jeg. Nei, jeg MÅ ha med denne regelen til slutt:

  • Komma når leddsetning kommer foran helsetning. «Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg, skal jeg lage kakao. Leddsetning: «Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg …». Helsetning: «Jeg skal lage kakao.» (Det er bare å bytte om «jeg» og «skal», så ser du at setningen står for seg selv.)

Til slutt: Ikke få hetta hvis du synes komma er vanskelig. Les høyt. Hør etter hvor det er naturlig å ta en liten pustepause. Viktigst av alt: SKRIV! Det er gøy!

Klem fra en tekstdoktor nær deg :-)

PS: Er du på jakt etter et skrivekurs hvor vi snakker om språk, stil og stemme? Jeg skreddersyr for bedriften din.
PPS: Bruker du rabattkode “tekstdoktor”, får du 20 % avslag på den lekre boken min.