For en del år siden fikk jeg et oppdrag av et stort sykehus. Det var å omskrive 30 forskjellige brev som skulle ut til pasienter. Disse skulle møte til utredning, operasjon eller oppfølging.
Og hvorfor trengte sykehuset teksthjelp?
Pasientene møtte ikke opp når de skulle.
De hadde spist før operasjonen.
De hadde ikke fått tatt de prøvene som ble avtalt.
Foreldre kranglet om et barn skulle opereres eller ikke, og krangelen fortsatte på sykehuset.
Brevene pasientene fikk, var laaange, komplekse, med vanskelig språk. Viktige poeng var gjemt nederst. For eksempel dette:
Hvor skal jeg parkere?
Bare ved å løfte noe så selvfølgelig opp til toppen, sammen med dato, var nok til at flere møtte når de skulle.
Når fem spesialister er booket til en operasjon, og pasienten ikke møter opp, er det en annen pasient som kunne blitt operert.
Så svaret er ja.
Tekst kan være bærekraftig. Klart språk kan være livsviktig.
Punktum.