Ti grunner til at jeg elsker forlaget mitt
Jeg er så heldig å være forfatter på Universitetsforlaget. Dette innlegget er ikke et forsøk på å smiske (det trenger jeg ikke), men mer som tips til deg som lurer på om du skal gi ut fagbok. Eller til deg som i det hele tatt skal ha kontakt med et forlag.
1. Coaching og motivasjon
Her er min redaktør, Hege, helt super. Da jeg ga ut førsteutgaven av "Skriv for nettet - kort og godt" i 2004, var vi begge litt ferske - i hvert fall jeg. Hege var vikar. Vi har lært mye siden den gang, og Hege sitter nå i ledelsen.
2. Kule medarbeidere
Når jeg besøker forlaget, føler jeg meg alltid satt pris på. (Jeg mener at dette er en selvfølge på din egen arbeidsplass også, når det er sagt.) Omgi deg med mennesker som gir energi. Universitetsforlaget har også bonus i form av en kjekk forlagssjef, Svein, som man kan få klem av, dersom man ønsker.
3. Kvalitetskontroll
Selv om jeg kan være både rotete og upresis når jeg skriver, slipper jeg ikke unna på Universitetsforlaget.
4. Hjelper til
Da jeg var ferdig med "Skriv for nettet", 1. utgave, var jeg helt skutt. Det tar på å skrive bok om natta ved siden av full jobb og barn. Og da skrev Hege baksideteksten for meg. Kanskje en selvfølge, ikke vet jeg, men jeg ble i hvert fall veldig glad og lettet.
5. Lunsj
På Universitetsforlaget har de en ganske OK lunsj, mye salat. Hver fredag er det pølser. Det er stas, selv om jeg vanligvis ikke er overbegeistret for pølser. Pussig, det der. Pølser er godt når man ikke er omgitt av barn og bursdag.
6. Markedsføring
Jeg liker sååå godt når jeg får oppfølgings-e-poster med hvordan boken min ligger an, og hva forlaget gjør for å spre det glade budskap, uten at jeg ber om det.
7. Kreativitet
Forlaget er alltid åpne for nye og rare forslag til bøker. Hvem skulle trodd det om Universitetsforlaget?
8. Wenche
Alle skulle hatt en manuskoordinator her i livet. Da ville alt vært mye lettere. Og penere. Og ordentlig.
9. Navnet
Det ser bra ut å gi ut på et skikkelig forlag! Alle bøker (som jeg har lest, vel å merke!) som er utgitt på eget forlag har, uten unntak, mangler i struktur og/eller språk.
10. Design
Forlaget bruker gode designere og illustratører. Selv om det er det indre som teller, er det ekstra tillitvekkende med et tiltalende ytre. For å avslutte med to norske og tre utenlandske ord: Stian Hole ruler big time!
Skrivetips fra tekstdoktoren
Noen tips for å komme i gang - og skrive bedre.
1. Tvangsskrive
Noen ganger er det vanskelig å komme i gang. Da setter du deg bare ned og tvangsskriver. Tving deg til å få noen ord ned på arket/skjermen. Når du senere titter på eller åpner dokumentet, er det mye mer takknemlig å begynne på den ordentlige skrivejobben når det finnes noen ord der. Her om dagen klarte jeg å skrive seks nye sider til ungdomsromanen min. Det er en fantastisk følelse. Og det ville aldri skjedd hvis ikke jeg hadde satt meg ned og SKREVET.
2. Sikt høyt
Det er bedre å «ta det helt ut» når du skriver, og heller fikse på teksten etterpå. La oss si at du har en skala fra én til ti og skal skrive en tekst. Skriver du til en tier, vil en kunde eller sjef ofte godta en syver. Skriver du til en femmer, ender du ofte opp på en firer.
Når jeg har holdt skrivekurs og tar en runde med deltakerne etterpå, er det ofte dette rådet de setter aller mest pris på .
3. Bry deg om leseren
Dette er kanskje den viktigste hemmeligheten bak en god, selgende tekst. Snakk til leseren på en ærlig og oppriktig måte. Forstå hva leseren er bekymret for, trenger, er opptatt av. Når du bryr deg om leseren, vil det skinne gjennom i teksten. Da blir du også troverdig.
4. Tro på "produktet"
Du må tro på at det du selger er bra - enten det er en produkt, en idé eller et forslag til prosjekt. Hvis du ikke kan selge et produkt fordi det ikke stemmer overens med dine verdier (eller fordi du ikke bryr deg), er det ofte bedre å la være. Det kan bety at typen produkt er feil (for eksempel en pelskåpe),
5. Bruk enkle setninger og ord
Skriv som om du forteller om et produkt til en god venn (helst en som passer til målgruppen din). Dette gjør at leseren føler seg «hjemme» når hun/han leser. I tillegg er det faktisk lettere for deg å skrive!
6. Bruk bilder i språket
Å bruke virkemidler i språket som gjør det lett for oss å danne et bilde inni hodene våre, er enormt virkningsfullt. Bruk metaforer ( Den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo) eller sammenlikninger ("... kniven gled inn ganske lett, som i et ferskt brød" - fra Evas øye, Karin Fossum)
7. Tenk på rytmen
Varier setningslengden. «Rolige» tekster kan ha litt lengre setninger med flere komma. Setninger som flyter dovent av gårde, og gir en følelse av fred og fuglekvitter ... eller irritasjon hvis du ikke liker slike lange setninger. «Kjappe» setninger er korte, med korte ord.
8. Bind setningene sammen
Start gjerne en setning med «overgangsord» som og, fordi, men. Selv om ikke «frøken» liker det, skaper det en naturlig flyt mellom setningene.
Du finner flere tips i boken min, "Skriv så det selger". Lykke til!
Klem fra Tekstdoktor Calvert 
Slik kommer du deg helskinnet gjennom eksamen
Enten du skal vise hva du er god for i tre timer, levere inn mappe eller ha hjemmeeksamen i et par uker, er det noen tips som kan være smart å ta med seg.
Før eksamen
- Dersom du ser for deg at du lykkes, er det mye større sjanser for at du faktisk får det til. Det er ikke uten grunn at toppidrettsutøvere gjør det som kalles ”å trene mentalt”. Hvis du ”programmerer inn” at du ikke kommer til å få det til, er det mer sannsynlig at hodet og følelsene dine følger dette programmet. Og det vil du vel ikke?
- Ligg unna alkohol, sov mye, tren, spis antioksidanter og alt det der som foreldrene dine ville sagt. (Jeg forutsetter at du faktisk HAR lest pensum…)
Under eksamen
- PUST inn dypt når du får oppgaven. Hjernen trenger masse oksygen.
- Etter at oppgavene er delt ut, leser du én gang gjennom alle spørsmålene. Deretter tar du et kladdeark og noterer alt du kommer på. Gjerne fra pensum, men også alt mulig annet – nyheter, bøker, film og opplevelser. Ikke sensurer deg selv. Det du skriver trenger ikke å ha noe med oppgaven å gjøre! Målet er å få tømt ut alle tanker og ryddet. Deretter har du masse å ta av når du jobber deg nedover.
- Besvar de spørsmålene du har mest lyst til å besvare først. Men når du leverer eksamen, lønner det seg i føre inn i riktig rekkefølge, slik at sensor slipper å lete etter spørsmål 3. (Sure sensorer gir muligens lavere karakter, jeg bare nevner det.)
- Skriv så pent du klarer, hvis du må skrive for hånd. (Sure sensorer osv…)
- Legg inn skikkelige hvilepauser. Si inni deg: ”Dette går bra. Jeg er flink.” Tro det eller ei, det funker.
- Sats 100 prosent! Det er for lettvint i si at du ikke fikk det til fordi du ikke satset. Gi jernet.
- Selv spiser jeg konstant under eksamen, og gjerne masse usunt. Hvis sjokolade funker for deg, så kjør på! Med tygging kommer tankene.
Før du leverer
- Ta enda en pause. Gå ut. Pust inn dypt, slik at du får masse oksygen inn i hjernen. Tenk på at du snart er ferdig. Kjenn etter hvor glad du er for det.
- Gå inn og les gjennom besvarelsen din én gang til før du leverer og takker for deg. Har du husket å føre på studentnummeret ditt og antall sider?
Etter eksamen
Klapp deg selv på skulderen og gi deg selv en belønning! Fordi du fortjener det, som det heter i kosmetikkretser.
Lykke til!
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen til Norges Kreative Fagskole 13.12.2011
De små møtene
Hvordan kan vi bruke de små øyeblikkene som livet deler ut til oss?
I forbindelse med forfatterstudiene mine leser jeg boken til Else Barratt-Due: På scenen i ditt eget liv. Her er noe av det jeg synes er aller best:
"Du og ditt publikum har fått en liten flik av tid sammen, og det er den sjansen du har til å nå dem og være sammen med dem, så bruk den. Om et øyeblikk er denne lille tidslommen borte.
Slik er det hele tiden i livet, med alt vi gjør. Alle møter med mennesker i løpet av en dag er en slik liten tidslomme som gir en mulighet til å være et øyeblikk i et rom sammen med den andre. Det handler om at vi tar øyeblikket inn, ser den andre, er til stede der og da.
Vi gir også fra oss uendelig mange slike muligheter hver dag uten at vi tenker særlig over det. Det skjer mye rundt oss, og ikke alt kan få en slik fokusert plass i livet vårt, men det er allikevel mange flere muligheter å være til stede i slike møter enn dem vi faktisk tar oss tid til."
Tenk på alle du har truffet som virkelig gjør inntrykk på deg. Jeg husker noe en som hadde truffet Bill Clinton sa (nei, det var ikke Monica L.): "Jeg følte som om jeg var det eneste mennesket i verden." Og da tenker jeg - hvordan kan jeg bli mer bevisst; sammen med barna, mann, familie og venner - og, ikke minst, som lærer?
Hva kan du og jeg gjøre for å skape og ta vare på flere tidslommer? Livet er for kort til å sløse dem bort!
Klem fra Tekstdoktor Calvert 
En forfatterspires dikt om livets urettferdighet
Jeg går på NBIs forfatterstudium innen barne- og ungdomslitteratur. Veldig stas! Her er et dikt som jeg skrev til den første obligatoriske innleveringen. Som du sikkert skjønner, inneholder diktet mange lag og rom for tolkning.
*
Et møte
Mauren Geir traff en edderkopp
På en sti
Pratet du med ham? spurte mor.
Mauren Geir traff en edderkopp
Med slegga si
Det er bra, sa far.
*
Med vennlig hilsen
Tekstdoktor Calvert
Ti ting en tekstdoktor ikke forstår (på en fredag)
Fra smått til stort i prioritert rekkefølge. Mye handler om kommunikasjon, om enn via omveier.
1. Carl I.
2. At tilsynelatende normale voksne tygger tyggegummi med munnen åpen i all offentlighet
3. At det er gøy med dataspill (spesielt kabal...)
4. At man MÅ oversette hvert ord når noen snakker på engelsk i radio – og IKKE når noen snakker dansk
5. At man fortsatt kan lage reklame hvor en dame er sint på en bil fordi den får mer oppmerksomhet enn henne (duh!)
6. At folk som til daglig er opptatt av kildesortering, kaster sneiper i naturen
7. At norske skoler ikke tar dysleksi på alvor
8. Foreldre som latterliggjør sine barn foran andre
9. Mobbing – se også punkt 8
10. Kastesystemet
Når det er sagt, finnes det også utrolig mye vi både kan forstå og glede oss over. God helg!
Tekstdoktor Calvert
Praktisk eksempel på brutal redigering
Hva gjør at en tekst blir troverdig? Jeg fikk denne e-posten fra en nær venn, og trodde ikke et sekund på at han hadde skrevet det selv. Hvorfor skal han gidde å sette seg ned og skrive en lang e-post til meg - når han ikke engang får noe for det?
I ettertid viste det seg at han hadde skrevet en del av den selv, og, som han sa til meg etter at jeg viste ham min omarbeidede versjon: "Godt jeg ikke jobber som tekstforfatter."
Det viktigste en god tekstforfatter gjør, er å sette seg inn i kundens sted - gjerne ved å bruke teknikker som "persona" - altså å se for seg én person (mer om dette favoritt-temaet i et senere innlegg).
Ville du trodd på denne e-posten hvis du fikk den fra din gode venn eller venninne?
Opprinnelig e-post:
Hei Christine!
Jeg har i mange år vært kunde hos XX... forsikring, som ble opprettet av noen ansatte da K... Forsikring ble kjøpt opp av VV. XX... har vært agent for Y... (Stort forsikringsselskap i Danmark), men da Y... påla dem å øke alle sine priser i år valgte de å si opp denne avtalen. Istedet har de endret navn til TS... forsikring (www.xxx.no) og formidler forsikring i Norge for BB Försäkring AB i Sverige (som visstnok ikke er det samme som BB i Norge).
Konseptet deres er at de kun ønsker gamle kunder som de har et godt forhold til, samt nye kunder som blir anbefalt av sine gamle kunder ("by invitation only").
Jeg har bare gode erfaringer med dem, de gir veldig god personlig service (en fast kontaktperson som blir godt kjent med deg), gode priser (jeg sparer 5.000 i året på bilene til meg og Nina alene i forhold til RR sitt tilbud til NITO medlemmer, som også er veldig bra), og finner jeg et bedre tilbud andre steder er de alltid villig til å diskutere pris, eller innrømme med en gang hvis de ikke kan konkurrere på pris eller vilkår - derfor har jeg tre forsikringer hos RR Forsikring (Barn, traktor og innbo) og fire hos dem (hus, to biler og motorsykkel).
Jeg får ingenting for å anbefale dem, de ber bare om at man foreslår folk man mener vil være gode kunder for dem hvis man selv er fornøyd. Er du/dere interessert i at jeg ber min kontakt der om å ta kontakt?
(256 ord)
Min versjon:
Hei, Christine!
Jeg er fornøyd kunde hos TS forsikring, og lurer på om du har lyst til å se om de kan gi deg en billigere forsikring enn det du har i dag.
Jeg får ingenting for å anbefale dem - de ber bare om at jeg foreslår folk jeg mener vil være gode kunder. Hvem vet, kanskje jeg kan få en ekstra rabatt på én av mine forsikringer?
De har gitt meg en fast kontaktperson og gode priser (jeg sparer 5 000 i året på bilene til meg og Nina i forhold til RR Forsikrings tilbud til NITO-medlemmer).
Finner jeg et bedre tilbud andre steder, er de villig til å diskutere pris, eller sier fra hvis de ikke kan konkurrere.
Derfor har jeg tre forsikringer hos RR Forsikring (barn, traktor og innbo) og fire hos TS (hus, to biler og motorsykkel).
Er du interessert i at jeg ber min kontakt om å sende deg en e-post?
(156 ord)
100 ord spart for leseren (meg), og kanskje en litt mer overbevisende e-post?
I dette tilfellet var intensjonene gode. Jeg husker godt en gang en (tidligere) kompis ringte meg og gledesstrålende fortalte at han hadde fått et godt tilbud. Og så viste det seg at han skulle prøve å få meg med på et pyramidespill ...
Da er skuffelsen stor, og enda større når det er noen du i utgangspunktet stoler på. Noe å tenke på for enhver som skal overtale og overbevise.
Det handler om omdømme og troverdighet.
Tekstdoktor Calvert
PS i ettertid: Av hensyn til e-postforfatteren, måtte jeg anonymisere alle forsikringsselskapene.
Din digitale CV
Sosiale medier kan påvirke karrieren, og det mer enn mange tror. Intervjuet med meg i Jungle Career tar for seg hvordan du skal (og ikke skal) delta i sosiale medier. Google og sosiale medier er din "digitale skygge", og du kommer langt med alminnelig folkeskikk og sunn fornuft. Les mer:
http://www.junglecareer.no/Artikler/CV-og-Soknad
Tekstdoktor Calvert
Det fineste diktet som finnes
Du kjenner igjen dette fra "Fire bryllup og et gravferd"? Griner hver gang, jeg.
Funeral blues
Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.
W.H. Auden
Hilsen Tekstdoktor Calvert
De ti fineste substantivene som finnes
Noen av mine lesere vil veldig gjerne at jeg lager en liste over mine favoritt-substantiver. Substantiver er altså ord som beskriver ting.
Jeg er jo litt usikker på hvor interessant dette er ... men, her kommer listen, så får du se hva du synes:
1. Nadderud (egennavn, min videregående skole)
2. Elg ("Elgen" var den største russebussen på Nadderud. Dessuten synes jeg at Elg synger bra. Og skogens konge er jo flott, da)
3. Pleonasme (retorisk uttrykk for "smør på flesk": ridende rytter til hest)
4. Slyngel (poetisk om rampete mennesker)
5. Husmann (min oldefar var visstnok en av Sveriges siste. I tillegg godt knekkebrød.)
6. Gresskar (når jeg først snakker om menn, hehe)
7. Purke (fra fransk porc og italienske porco. I tillegg liker jeg jo alle ord som handler om å sove, selv om purke da blir et verb...)
8. Bram (som betyr "skryt", og stort sett brukes sammen med "brask")
9. Stæsj (det eneste av disse substantivene som ikke finnes i ordboka. Men både substantivet og verbet "å stæsje" - som i å stæsje seg opp - er jo stas.)
10. Banan (etter at vi flyttet til Norge i 1975, så faren min skiltet "Banan Mathisen" som ruvet på en bygning borte ved Tjuvholmen. Han var helt overbevist om at det var reklame for en spesiell bane. Som i T-bane, altså.)
Mine ord på en regnvåt lørdag. Snart juni!
Tekstdoktor Calvert
Om Christine:
Tekstdoktor Christine Calvert har jobbet med tekst i over 20 år. Hun driver firmaet Tekstdoktor i tillegg til å forelese i reklame og journalistikk på Norges Kreative Fagskole. Hun har skrevet Skriv for nettet - kort og godt og Skriv så det selger.